Fakta om Sudan

FAKTA OM SUDAN
Sudan er det største landet i Afrika, hele ¼ av USA i størrelse
Klimaet er i nord overveiende tørt, mens i sør er det tropisk, med regntid fra april til oktober
Arabisk er nå det offisielle språket , men mange snakker også engelsk foruten sitt lokale
stammespråk. ( var fram til 1956 under Engelsk/egyptisk administrasjon)
Har vært FN-medlem siden 1956
Det bor ca 38 mill innbyggere i sudan og landet er delt med delvis selvstyre i sør
70% er muslimer, 5% kristne, og 25% trad. religioner
Hovedstad: Karthoum, med ca 7-8 mill. innb.
Landet har ca 4. Mill internflyktninger + over 0,5 mill i nabolandene .
Rundt Khartoum var det 4 store flyktningeleirer med over 1. Mill innbyggere.
Eksportartikler: Bomull, sesamfrø, gummi, arabicum, peanøtter, sau(kjøtt)

LITT HISTORIE
Den første borgerkrigen i Sudan begynte i 1955. Anyanya bevegelsen ble formet i 1964 og samlet
opprørsgrupper i sør-Sudan
Addis-Abeba avtalen i 1972 mellom regjeringen i Khartoum og Anyanya garanterte regionalt selvstyre i
sør-Sudan
I 1983 startet den nylig avsluttede borgerkrigen. Daværende president Niemeiri brøt fredsavtalen fra
1072 ved å dele sør i nn i tre regioner. Han innførte også islamske sharia.lover for hele landet. Sudan
People Liberation Movement Army(SPLM/Allmenn) ble dannet i 1983 og ledet opprøret i sør
Krigen i Sudan har utviklet seg til å bli flere kriger. Det som tidligere ble oppfattet som en krig mellom
nord og sør, ble enda mer omfattende. Ulike grupper i sør har kriget mot hverandre og andre grupper i
nord har også gjort opprør, som for eksempel i Dafur.
Hovedsakelig kan en si at mye av konfliktene skyldes at regimet i Sudan er et svært autoritært
militærdiktatur. Samtidig har krigene i Sudan flere nivåer, og kan forståes i lys av både religion,
etnisitet, ressurser og politisk makt.
Fredsavtalen mellom SPLM/Allmenn og regjeringen i Khartoum er bare mellom to parter i konflikten,
men sies å inneholde et rammeverk for å løse andre konflikter i landet.

FREDSAVTALEN I SUDAN
De viktigste punktene i avtalen mellom Regjeringen i Sudan og Sudan Peoples Liberation
Army/Movement (SPLA/M)
Militære styrker. Nord og sør kal ha separate styrker, i tillegg skal det være en felleshær som skal
være tilstede i spesielt utsatte områder og i de diskuterte grenseområdene mellom nord og sør.
Selvstyre: Sør vil ha selvstyre i en interimperiode på seks år, etter det vil det bli holdt
folkeavstemming om løsrivelse fra nord.
Oljeressurser: Skal deles 50:50 mellom nord og sør
Økonomi: det vil være to forskjellige banksystemer med ulik valuta for nord og sør, henholdsvis
sudanesiske pund og dinarer
Statsadministrasjon: sentrale styresmakter i overgangsregjeringen vil være fordelt 70:30 mellom
nord og sør og 55:45 i de omdiskuterte områdene Abyei, Nuba Mountains og Blue Nile State. Bashir
fortsetter som president mens SPLMs John Garang blir visepresident. (Garang var det store
samlingspunkt for gruppene i sør. Han døde i sommer i en flyulykke, og det har svekket fredsavtalen
kraftig, siden ingen i sør tror dette var en ulykke)
Islamske lover: Shari lover skal fortsatt gjelde i nord, men grunnloven skal omskrives slik at lovene
ikke gjelder for ikke-muslimer. Hvordan sharialovene skal gjelde i Khartoum skal avgjøres av en egen
valgt komite.

Annet: Flagg: Nord beholder det gamle og sør skal introdusere sitt eget flagg.

Les også: Dropper norsk Sudan-Styrke