Pirater, eller sjørøvere, er en betegnelse for personer som i organisert og utbredt grad raner og plyndrer på havet eller ved hjelp av sjøtransport. Den stereotype sjørøveren kjent fra populærkulturen bygger i hovedsak på europeiske pirater som både truet og samarbeidet med den spanske og britiske flåte rundt 1700-tallet.
Ulike former for sjørøveri har eksistert så lenge som sjøbåren handel, slik som vikingene i Norden. Men som betegnelse på en bestemt illegitim og ulovlig virksomhet kan den i hovedsak deles inn i tre kategorier: 1) Det klassiske sjørøveriet, ofte brukt som bakgrunn for filmer og bøker, foregikk i hovedsak mellom 1492 og 1730. Før 1600 var dette i stor grad en statssanksjonert virksomhet, men gikk etterhvert over i mer utstøtt og kriminell form, som i den karibiske varianten, dog med utbredt utstedelse av statlige kaperbrev. 2) Kolonialt sjørøveri er betegnelsen for trusselen mot det europeiske sjøfartshegemoniet fra i hovedsak de nordafrikanske korsarerne. Denne formen for sjørøvere hadde eksistert i flere hundre år, men vokste fram som den store trusselen etter at de karibiske sjørøvere var eliminert rundt 1730. 3) Dagens sjørøveri er en betegnelse som først og fremst blir brukt av massemedia om en rekke former for båtkaprere, som i somaliske farvann, tross den minimale trusselen de utgjør mot maktmonopolet til den internasjonale marine.
Før "sjørøvertiden" [rediger]
Pirater i antikken [rediger]
De tidligste, kjente tilfeller av piratvirksomhet ble utført av Haunebu-folket i Egeerhavet i det 13. århundre f.Kr. I klassisk tid var tyrrhenerne og trakerne kjent for piratvirksomhet, og øya Lemnos var lenge en frihavn for trakiske pirater.
Ordet pira kommer fra latin pirata, som igjen kommer fra gresk peira, «angriper». Innen det 1. århundre f.Kr. hadde det oppstått piratstater langs hele den anatoliske kysten, og dette truet romersk handel. I 75 f.Kr. ble Julius Caesar kidnappet av pirater mens han var underveis til Rhodos for å studere. Han kjøpte seg fri, samlet en liten flåte, fanget piratene og korsfestet dem. I 68. f.Kr. ble piratvirksomheten i Illyria praktisk talt stanset da romerne underla seg området. Året etter, i 67 f.Kr., gav Senatet Pompeius Magnus spesielle fullmakter for å ta seg av pirater i Lex Gabinia. Etter tre måneders krigføring hadde han fjernet trusselen mot handelsfarten.
Et tidlig nordisk eksempel på sjørøverlignende virksomhet er vikingene.
- Se hovedartikkel: Viking
Pirater som drev piratvirksomhet i Malaccastredet ble kalt Lanun av både indonesiere og malaysiere. Opprinnelig var ordet forbeholdt et sjøfarende folkeslag, men deres navn ble synonymt med piratvirksomhet fra 1400-tallet.
Wōkòu var pirater som herjet på kysten av Kina og Korea fra 1200-tallet og framover.
- Se hovedartikkel: Wokou
Den klassiske sjørøvertiden [rediger]
Fra lovlig til ulovlig virksomhet [rediger]
Før 1600-tallet var sjørøveri i stor grad en statssanksjonert og lovlig bedrift som private sjøfarere bedrev med godkjennelse fra ulike konger, som oftest i krig og rettet mot andre nasjoners skipsfart, men også i fredstid. Med den Britiske flåtes verdensherredømme og en økende statlig monopolisering av vold, gikk etterhvert piratvirksomhet fra å være en nasjonal industri til å bli en internasjonal trussel og ansett som kriminalitet.
Karibiske pirater [rediger]
- Se hovedartikkel: Karibiske pirater
Pirater i Det karibiske hav hadde sin storhetstid fra midten av 1500-tallet til 1720-tallet. De var mest aktive fra 1640 til 1680-tallet. Karibisk piratvirksomhet sprang ut av konfliktene om handel og kolonisering mellom de europeiske kolonimaktene på denne tiden; England, Spania, Nederland og Frankrike. To av de mest kjente piratbasene var Tortuga på 1640-tallet og Port Royal på Jamaica etter 1655.
- Se hovedartikkel: Buccaneer
De lovløse piratene som opererte i Karibia på denne tiden var kjent som buccaneers. Ordet kommer fra boucan, en treramme som brukt for å koke kjøtt (kalt en barbacoa andre steder). Disse ble benyttet av franske jegere som ble kalt for boucanier. Disse jegerne ble pirater, og navnet fulgte dem. Den mest berømte piraten som er assosiert med buccaneers i Vest-India på denne tiden var Henry Morgan.
Piratenes organisasjon [rediger]
I kontrast til tradisjonelle, vestlige samfunn på denne tiden hadde mange piratbander et begrenset demokrati, de forlangte retten å velge og avsette sine ledere. Kapteinen på et piratskip var ofte en fryktet slåsskjempe som man hadde mer eller mindre tillit til enn en tradisjonell autoritetsfigur. Når piratskipet ikke var i kamp, var det ofte kvarteroffiseren, eller den som hadde ansvaret for mat, klær, våpen og utstyr, som satt med den reelle autoriteten.
Mange piratgrupper delte det byttet de greide å skaffe seg, og fordelingen skjedde etter et komplisert system hvor hver mann mottok sin forhåndsavtalte andel. Pirater som utmerket seg i kamp kunne stundom motta ekstra fordeler. Disse avtalene kunne også i hendene på myndighetene være inkriminerende bevis på at de var kriminelle.
Pirater hadde ingen betenkeligheter på å akseptere utstøtte fra samfunnet, kanskje ved at de ble anerkjent som beslektede sjeler, og pirater var kjente for å frigi slaver fra slaveskip og faktisk tilby dem plass blant seg. Også kvinner kunne hevde seg, noen også som ledere, som Anne Bonny eller Mary Read.
Denne egalitære praksisen hos piratbandene er et tynt argument og oppveide ikke brutaliteten i en pirats levevis. I populærkulturen er pirater fra den klassiske tiden frie opprørere, smarte bander som opererte på utsiden av samfunnet, men i virkeligheten levde ikke piratene noe liv på solsiden; de spiste dårlig, ble ikke rike, de fleste døde i ung alder, og de ble grusomt straffet hvis de ble tatt til fange av myndighetene.
Kjente pirater [rediger]
Se også Liste over kjente pirater og kaperfarere
Kolonialt sjørøveri [rediger]
Nord-Afrika og midt-østen [rediger]
Korsar var betegnelsen på sjørøvere som opererte ut fra Nord-Afrika, i stor grad med sine respektive regjeringers velsignelse, fra 1500-tallet til 1800-tallet. Allerede på 1500-tallet førte utbredelsen av disse til samlede reaksjoner fra et ellers splittet Europa. På moderne arabisk kalles kapere (se over) for قرصان fra det tyrkiske ordet Korsan, som ser ut til å være avledet av det tilsvarende europiske ordet. Dette kommer i sin tur fra middelalder-latin cursa, som betyr tokt, ekspedisjon, streiftog. Nordafrikansk piratvirksomhet fra Barbareskstatene opphørte da Frankrike erobret Algerie i 1830.
- Se hovedartikkel: Korsar
Dagens "sjørøveri" [rediger]
Pirater som jager den internasjonale sjøtransporten, som også den norske handelsflåten er del av, fortsetter å være et problem, selv om ikke virksomheten utgjør en trussel mot voldsmonompolet til internasjonal mariner. Sammenstøt mellom militære fartøy og disse kaprerne har også utelukkende endt med tap for sistnevnte. Det er heller ikke entydig bruk av betegnelsen sjørøvere fra samtlige stater, og begrepet er først og fremst brukt i massemedias framstilling. De økonomiske tapene er imidlertid beregnet til mellom 13 og 16 milliarder dollar hvert år. Spesielt farvannene mellom Stillehavet og Indiahavet, og i særdeleshet de trange passasjene utenfor Malacca og Singapore som blir benyttet av over 50 000 kommersielle skip hvert år. Mens båter fra kysten av Afrika, Sør-Amerika og Middelhavet er fortsatt herjet av pirater har den amerikanske kystvakten bortimot eliminert trusselen i amerikanske farvann, og den er også meget redusert i Det karibiske hav. I det nordlige Atlanterhavet er det ikke pirater som border skip, men fiskefartøyer som enten fisker ulovlig eller uten tillatelse som norske myndigheter sliter med. Det siste er likevel mer en internasjonal miljøkatastrofe hvor fiskearter står i fare for utryddelse enn et isolert nasjonal-økonomisk problem.
Piratangrep ble tredoblet mellom 1993 og 2003. Første halvdelen av 2003 var den verste 6-måneders perioden som er opptegnet på verdensbasis med 234 piratangrep, 16 drepte og 52 mennesker som ble skadet. 193 sjømenn ble også tatt til fange som gisler i samme periode. 182 saker om piratvirksomhet ble rapportert på verdensbasis i løpet av seks første månedene av 2004. Av disse skjedde 50 i indonesiske farvann. I løpet av 2008 ble piratvirksomhet ved Somalia et stadig større problem, og flere land sendte marinefartøy for å patruljere ved kysten av landet.
Andre begreper for pirater [rediger]
Nederlandske pirater var kjent som kaprere eller vrijbuiter («plyndrere» eller fribyttere). Forleddet vrij betyr 'fri', mens buit betyr 'bytte', på engelsk 'booty'. Ordet vrijbuiter ble forvridd til engelsk freebooter og fransk flibustier. Det franske ordet ble deretter tilbakeført til engelsk som flibuster, som ikke var pirater, men eventyrer som involverte seg i latinamerikanske revolusjoner og statskupp. Ordet ble i amerikansk, parlamentarisk praksis til filibuster, som betegner en blokkering av vedtak ved å holde langvarige innlegg uten avbrytelse.
Pirater er også kjent som picaroon, en kjeltring eller eventyrer, fra det spansk ordet pícaro, kanskje fra picar, i betydning å stikke,et ord som igjen kommer fra vulgær-latin *piccre.
Ofre for piratvirksomhet [rediger]
- Tidlige polynesiske krigere angrep byer langs sjøkanten og ved elver. De brukte sjøen for slå-til-og-røm-taktikk og som et trygt sted å trekke seg tilbake til om kampen gikk i deres disfavør.
- I oldtidens Egypt ble det rapportert om «et sjøfolk» som angrep byer langs kysten.
- Da Sulla døde i 78 f.Kr. kom Julius Cæsar tilbake til Roma som advokat og forfulgte Sullas støttespillere før han dro til den greske byen på Rhodos for å studere retorikk. Underveis tok pirater kontroll over fartøyet, kidnappet Cæsar og solgte ham som slave. I år 75 f.Kr. greide han få sin frihet tilbake, samlet en hær og fanget piratene og korsfestet dem.
- Irske pirater angrep romerske handelsfartøy.
- I det 3. århundre ble Olympus (en by i Anatolia) fattig og nødstilt etter et angrep fra pirater.
- Den kommende Sankt Patrick ble kidnappet av irske pirater i Wales og solgt som slave på Irland.
- Vikingene fra Norge og Danmark opptrådte som pirater og sjørøvere da de angrep de engelske øyene og det europeiske fastlandet på fra og med 800-tallet og i de neste 200 år.
- I 937 gikk irske pirater sammen med skotter, piktere, norske vikinger, og walisere for å invadere England, men ble slått tilbake av den engelske kongen Athelstan.
- I løpet av Barnekorstoget kan arabiske pirater ha fanget og solgt tusener av kristne barn til slaveri.
- Kosakkene var pirater som slo seg sammen med nazistene i angrepet på Stalingrad, angrep fransk territorium mot Napoleon og skapte fiendskap under Ivan den grusommes styre.
- Miljøaktivisten og seileren Peter Blake (seiler) ble drept av brasilianske pirater i 2001.
- Det amerikanske luksus-cruiseskipet «Seabourn Spirit» ble angrepet av pirater i november 2005 utenfor den somaliske kysten.
Pirater i populærkulturen [rediger]
I populærkulturen er pirater assosiert med stereotyper på den måten de snakker og kler seg. Denne tradisjonen går for en stor del tilbake til Robert Newtons portrett av piraten Long John Silver i 1950-filmatiseringen av Skatten på sjørøverøya (Treasure Island), en populær roman av den skotske forfatteren Robert Louis Stevenson. Mange piratframstillinger har aksent som tydelig har sin opprinnelse fra Cornwall eller Bristol i England.
Interessen for sjørøvere og pirater steg i Norge da Terje Formo skapte sin rolleskikkelsen Kaptein Sabeltann i en barneforestilling om ham for første gang i 1989. Internasjonalt fikk pirater på nytt en renessanse med den amerikanske familiefilmen Piratene fra Karibia: Den sorte perles forbannelse der Johnny Depp spiller den sympatiske piratkapteinen Jack Sparrow – en figur som etter sigende er inspirert av Keith Richards fra The Rolling Stones.
Typisk piratkostyme
- Ulike, ikke matchende og fargerike klær, på engelsk kjent som ‘motley’.
- Lapp over øyet
- En trefot
- Krok for den ene hånden
- Store ørering i gull
- Tørkle om hodet.
- Papegøye på den ene skulderen
- Skøyeraktig og litt ondskapsfull skipsapekatt
- Trehjørnehatt
- Bustete skjegg
- Huggert
Overraskende nok er mange av disse stereotyper sanne. Pirater i storhetsperioden ville ofte miste et lem, en fot eller arm, i kamp. Disse mennene kunne fortsette som kokk og lignende ettersom de ikke lengre kunne være med i kamphandlinger. Hodetørkle (banadana) ble ofte brukt for å holde svetten vekk fra øynene. Klærne var en blanding av det praktiske og komfortable for arbeid om bord på et skip og fulgte samtidens klesskikker.
Noen ganger kunne enkelte pirater holde seg med dyr om bord for å ha frisk mat tilgjengelig. Kjæledyr som papegøyer og andre eksotiske dyr hadde ingen annen praktisk verdi enn kanskje som salgsobjekter.
Den vanligste forklaringen på at mange sjømenn bar øreringer var at ringen representerte en kapital. Dersom en sjømann omkom på havet og senere ble vasket på land, kunne øreringen være betaling for en anstendig begravelse.
Kjente, fiktive pirater (i uordnet liste) [rediger]
- En pirat ved navn Rødskjegg og hans mannskap på et piratskip opptrer som et fast innslag i den franske tegneserien Asterix.
- Den sorte pirat, tittelkarakteren i stumfilmen The Black Pirate fra 1926 som ble spilt av den akrobatiske Douglas Fairbanks.
- Black Vulmea, klengenavnet til Terrence Vulmea, brautende eventyrer i Spanish Main skapt av Robert E. Howard. Vulmeas fortellinger er samlet i Black Vulmea's Vengeance.
- Kaptein Blood, hovedpersonen i Rafael Sabatinis bok om en engelsk doktor som blir slave, deretter hendig pirat. Romanen ble også film i 1935 med Errol Flynn i hovedrollen, regissert av Michael Curtiz, kjent fra Casablanca.
- Kaptein Clegg var dekknavnet til den geistlige doktor Syn da han ble pirat i romanen Doctor Syn on the High Seas, skrevet av Russel Thorndyke.
- Kaptein Bully Hates ble spilt av Tommy Lee Jones i filmen Nate and Hayes fra 1983.
- Kaptein Krok, fra romanen Peter Pan av J.M. Barrie, ledet en bande av pirater. Også adoptert som tegnefilm ved Walt Disney i 1953, og gjentatte ganger senere av andre filmskapere.
- Kaptein Kennit, en pirat fra Robin Hobbs trilogi The Liveship Trader.
- Kaptein Horatio McCallister, eller Sjøkapteinen fra Familien Simpsons, skjønt han innrømmer i en episode at han egentlig ikke er en sjøkaptein, men han er kjent for sitt pirataktige grynt «Arrr!»
- Kaptein Pugwash fra en barnetegneserie, bøker og tegnefilmer av John Ryan.
- Kaptein Thomas Barholomew Red, spilt av Walter Matthau, i Roman Polanskis film fra 1986 med den karakteristiske tittelen Pirater (Pirates).
- Kaptein Jack Sparrow uforglemmelig spilt av Johnny Depp, nevnt overfor.
- Crimson Pirate, pirathelt i filmen av samme navn fra 1952 ble spilt av storvokste Burt Lancaster.
- Dread Pirate Roberts, en motebevisst pirat som var kledd fullstendig i sort, inkludert sort maske og hodebånd, beryktet for å «ikke etterlate noen overlevende», og kaptein på piratskipet Revenge (hevn), fra romanen Prinsessbruden (The Princess Bride), skrevet av S. Morgenstern. Filmatisering The Princess Bride
- GunPowder Gertrie (Gertrude Stubbs) – kvinnelig kanadisk pirat skapt av Carolyn McTaggart.
- Long John Silver, en av flere pirater udødeliggjort av Robert Louis Stevenson i Skattøya, som vever sammen mange piratmotiver og myter: kart med hemmelig skatt, skurkestreker blant pirater, kanonslag, papegøyer, manglende lemmer, øyelapper og det meste hva man forbinder med piratvirksomhet.
- Piratene (The Pirates) er et eventyr med vitenskapsmenn skrevet av Gideon Defoe, et surrealistisk fortelling som involverer pirater og Charles Darwin.
- The Pirates of Penzance, en operette ved Gilbert og Sullivan som har en piratkonge og et mannskap av foreldreløst barn.
- Rackham den røde, en pirat som opptrer i en bok med tegneseriefiguren Tintin, Enhjørningens hemmelighet, skrevet og tegnet av belgieren Hergé.
- Terry and the Pirates, en tegneserie ved Milton Caniff, som hadde handling blant pirater i Kina og sørlige Asia. Piratene var ledet av den skumle, men vakre Dragon Lady.
- De syngende og dansende piratene Maxagaze, Mattymatte, Massmédia og Seskapile fra tegnefilmserien Arkadia - reisen til jordas indre.
Kilde: Wikipedia
Les også:
Spår dobbelt så mange pirater
