Monday, April 25, 2011

Fakta om Sony

Sony Corporation er et internasjonalt elektronikkonsern med hovedkontor i Tokyo i Japan. Sony er for tiden verdens største produsent av forbrukerelektronikk og en av de største bedriftene i Japan og i verden.

Selskapet ble grunnlagt 7. mai 1946 av Masaru Ibuka og Akio Morita under navnet Tokyo Telecommunications Engineering, med rundt 20 ansatte. Selskapets første produkter, ved slutten av 1940-tallet, var en riskoker og et elektrisk varmeteppe.

Selskapet ble etterhvert mere konsentrert om lyd- og bildebehandling og leverer fortsatt diverse radio-, stereo- og TV-produkter til vanlige forbrukere. Selskapet var tidlig ute med små bærbare enheter som Walkman for kompaktkasetter.

Eksempler på produkter fra selskapet er PlayStation, Walkman, Vaio-PC-er, MiniDisc, TV og Blu-ray Disc. Selskapet produserer også mobiltelefoner i samarbeid med svenske Ericsson under navnet Sony Ericsson.

Kilde: Wikipedia

Les også: Stans i ps3 nettverket

Tuesday, April 19, 2011

Fakta om Cuba

Cuba er et av verdens få kommunistiske land. I tillegg til omfattende sanksjoner av USAs for over 40 år, EU har forsøkt å påvirke cubanske politikk gjennom formelle sanksjoner.

Geografi og miljø på Cuba

Cuba er et relativt lite land som i tillegg til hører inn under flere små øyer. Landet er i Det karibiske hav og 14.5 mil utenfor nærmeste amerikanske kysten, Miami. Cuba hovedstad Havana og er på hoveddisplayet nordvestlige delen. Sin kystlinje består av bukter, sandstrender, klipper og korallrev. Interiør består hovedsakelig av slettene landskap, åser og den fjerde er fjellheim. Jorden på Cuba er god og gunstig for landets jordbruk. Klimaet er tropisk med varme, fuktige somre og milde, tørre vintre. Mellom mai og oktober, har landet nedbør perioden når alvorlige tropiske stormer er vanlige fra juni og regntid. Det er utbredt avskoging på Cuba og landet sliter med å holde øyene ‘dyreliv. De fleste prosjektene er i gang for å bevare og replant skog.

Historie til Cuba

Før europeerne kom til landet, Cuba var bebodd av tre stammer India. Disse India påkjenningene dødd ut over tid, mye i forbindelse med europeerne invadering. Det var Kristoffer Columbus som i 1492 oppdaget landet og gjorde det under 1500s til den spanske kolonien. For om lag fire hundre år var det spanske kolonisering og i 1600 innførte mange afrikanske slaver for å erstatte arbeidskraft kraft fra deretter utdødd indere.

USA som har spilt en betydelig rolle for landets politiske utvikling og støttes cubanske uavhengighet fra Spania i 1898. Et år senere, men USA okkuperte landet. USAs regjering varte til 1902, da Cuba ble selvstendig, men økonomien og utenrikspolitikken fortsatt bli kontrollert av USA.

I årene som fulgte uavhengighet, suksessive demokratiske og korrupte regimer og samfunnet var preget av stor sosial ulikhet. I 1959 Fidel Castro tok makten fra president Fulgencio Batista gjennom en voldelig revolusjon, og gjorde i og med Cuba til et kommunistisk en parts staten. Hans gjenåpning av Cuba betydde radikale økonomiske programmer med store nasjonale reformer. Castro reformer og omorganisering, som søkte å frigjøre seg fra det amerikanske systemet, bidratt til økt konflikt mellom USA og Cuba. Denne konflikten ble forverret da Castro begynte å forhandle og fikk hjelp fra Sovjetunionen. I 1962, USA, altså et strengt handel SPERREFRIST som fremdeles pågår.

Samfunn og politikk i Cuba

Cuba er en sosialistisk ett-parti stat med en planlagt økonomi. Bare kommunistiske partiene til å operere i landet. Den høyeste styrende organ er nasjonalforsamlingen, men i praksis vil de aldri har avvist en proposisjon fra regjeringen.

Fidel Castro var president fra 1959 til 2006, da han trakk seg på grunn av sykdom. Dagens Raol Castro, Fidel bror, president i landet. Forholdet med den amerikanske innflytelsen er fremdeles Cuba’s politikk og samfunn, og den gamle handel blokaden har nylig blitt mer utbredt. Cuba har et velferdssystem av obligatorisk skolegang og gratis utdanning. Systemet omfatter også sykdom, foreldre permisjon og pensjoner. Helsevesenet er også gratis. Tilgjengeligheten av legene er gode, har landet hatt en mangel av narkotika, på grunn av handel SPERREFRIST.

I dag, Cuba har utviklet sin egen farmasøytisk industri og tilgang til narkotika har stabilisert seg. Cuba er ofte kritisert for ikke å være demokratisk og bryter menneskerettigheter. Fengselsstraff og henrettelser av politiske motstandere er noe som blant annet fører til kritikk.
Økonomi og handel

Kommunismen og sovjetisk innflytelse Cuba i negativ forstand, spesielt for landets økonomi. Årsaken var det Cuba er avhengige av hjelp og billig olje forsyninger fra Sovjetunionen. Cuba største importør av sukker var også bare Sovjetunionen, som har betalt over markedspris. Sukker var den største kilden til eksport i løpet av 1900-tallet på Cuba. Når den økonomiske krisen ble akutt Castro innførte en rasjonalisering for sine innbyggere. Varer som kjøtt, smør, egg og ost var nesten umulig å få tak i. Fra 1989 til 1994 falt Cuba bruttonasjonalprodukt (BNP) med trettifire prosent. Først i midten av 1990-tallet økonomien begynte å stabilisere seg. Valuta var tillatt, og det åpnet opp for private utenlandske selskaper å investere i landet. I dag, tobakk og den berømte cubanske sigarer største eksport, mens sukker eksporten har falt.

Turismen har vokst i de senere år, og Cuba er i dag et populært reisemål. Landet har også en av verdens største nikkel reserver og er en av verdens største eksportører av nikkel og kobolt. Cuba har viktige handelsforbindelser med Sør-Amerika og kjøpe billig olje i Venezuela. Mens EU og Kina har handel med Cuba.


Les også: Fidel Castro trekker seg

Monday, April 18, 2011

Fakta om Petter Northug

Petter Northug jr. (født 6. januar 1986) er en norsk langrennsløper fra Mosvik i Nord-Trøndelag som representerer Strindheim IL. Etter sitt gjennombrudd i 2006 har Northug utviklet seg til å bli en av verdens fremste mannlige langrennsløpere. Han er kjent for sin sterke spurt og voldsomme taktomslag, og har fellesstarter i fri teknikk som sin spesialitet. Sesongen 2010 skulle bli hans store gjennombrudd som klassisk langrennsløper. Dette beviste han ved å ta OL gull på femmila under OL i Vancouver i klassisk stil. Northug har vunnet sju VM-gull, hvorav fire av dem er individuelle. I tillegg står han med ti enkeltseire i verdenscupen, og han vant den sammenlagt for første gang i 2009/2010 begin_of_the_skype_highlighting 2009/2010 end_of_the_skype_highlighting.


Karriere

Gjennombrudd (2006)

Northug ble i januar 2006 norgesmester på 30 km dobbel jaktstart etter å ha slått Frode Estil i spurten. Dagen etter gikk han ankeretappen for Strindheim IL på NM-stafetten. Igjen var han involvert i et spurtoppgjør, og sikret gullet foran Lillehammers Tore Ruud Hofstad. Til tross for disse resultatene fikk han imidlertid ikke plass i den norske troppen til OL i Torino. [1]

Under junior-VM i Kranj i Slovenia 1.5. februar 2006, vant Northug alle de tre individuelle øvelsene (sprint, 10 km klassisk og dobbelt jaktstart), og var i tillegg med på det vinnende norske stafettlaget.

Den 8. mars samme år kunne han feire sin første seier i et verdenscuprenn, og ble samtidig tidenes yngste mannlige vinner av et verdenscuprenn. I Falun vant han dobbelt jaktstart (10 km klassisk + 10 km fristil), etter å ha vunnet en spennende spurtstrid foran tyskerne Tobias Angerer og Axel Teichmann.

Veien opp til verdenseliten (2007–2009)

Sitt første VM-gull som senior vant Northug som ankermann på stafetten da han spurtslo Russland og Sverige under Ski-VM 2007 i Sapporo.

Northug ble nummer fire i Tour de Ski 2006/07, og under Tour de Ski 2007/08 vant han sprinttrøya sammen med Tor Arne Hetland. Han ble nummer åtte sammenlagt og vant i tillegg sprinten i Asiago.

På grunn av sine spurtegenskaper hadde Northug sine beste resultater i fellesstarter og stafetter. Men i det første rennet i verdenscupen i sesongen 2008/09 satte han ny personlig rekord i individuell start med en tredjeplass på 15 km fristil. Han avgjorde også stafetten i Gällivare, hvor han spurtslo blant annet svenske Marcus Hellner og tyske Axel Teichmann, selv om han ødela trinsen på den ene staven like før oppløpet. Northug imponerte også da han vant 30 km fristil fellesstart i La Clusaz ved å spurtslå sveitsiske Dario Cologna. Han gikk igjen siste etappe for Norge på stafetten dagen etter, og igjen vant han, denne gangen ved å dra fra i siste bakke.

Ut fra sammenlagtplassering i verdenscupen var Northug en av favorittene i Tour de Ski 2008/09, men det var mange renn i klassisk, noe som ikke passet han så bra. Men han gjorde det bedre i klassiskrennene enn forventet. Northug tok en etappeseier og ble nummer to sammenlagt, etter Dario Cologna, og han tok også over andreplassen i verdenscupen sammenlagt.

Northug slet med sykdom etter Tour de Ski, og han stod over mange verdenscuprenn for å bli frisk til VM i Liberec. Mesterskapet åpnet bra og han tok sin første individuelle VM-tittel på 30 km dobbel jaktstart den 22. februar 2009 da han spurtet fra svenske Anders Södergren og italieneren Giorgio Di Centa. Northug fulgte opp med å spurtbeseire Axel Teichmann som ankermann på 4 x 10 km stafett 5 dager senere. Northug og Teichmann lå likt til like før mål, men Northug rykket ifra og til slutt kom han i mål 2,6 sekunder foran tyskeren. På VMs siste dag, den 1. mars 2009, ble han definitivt VMs store utøver da han klarte å ta sitt tredje gull på 50 km fristil fellesstart, 0,7 sekunder foran russiske Maksim Vylegzjanin og 2,0 sekunder foran tyske Tobias Angerer.

Northug vant sprinten i fristil i Lahtis den 7. mars og han reduserte Dario Colognas forsprang i sammenlagtverdenscupen fra 203 til 103 poeng. Samtidig slo han lederen av sprintcupen og sprintverdensmester Ola Vigen Hattestad med en halv skolengde i en etterlengtet spurtduell. [2] Dagen etter reduserte Northug avstanden med ytterligere 14 poeng etter en sjuendeplass på 15 km fristil. Han åpnet veldig svakt og lå hele 17,8 sekunder bak Cologna etter 6,5 km, men han avsluttet mye sterkere enn sveitseren.

Under sprinten i Trondheim den 13. mars overrasket Northug igjen. Han hadde aldri gått videre fra prologen i en klassisk sprint før, men Northug tok en sterk andreplass. Cologna ble nummer fem, og avstanden mellom dem i verdenscupen ble kuttet ned til 54 poeng. [3] På 50 km klassisk, fellesstart dagen etter overtok Northug ledelsen. Han tok 45 spurtpoeng underveis, og ble nummer fem. Cologna ble nummer 15 og lå 20 poeng bak før verdenscupfinalen i Stockholm og Falun. Northug ble imidlertid grundig slått av Cologna i både klassisk sprint, prolog i fristil og dobbel jaktstart. Etter at Cologna vant 20 km dobbel jaktstart og Northug endte på en skuffende 20. plass, visste han at hans muligheter til totalseier i verdenscupen var sterkt redusert. Likevel skulle han prøve å ta igjen sveitserens relativt store forsprang på 15 km fristil, jaktstart. [4] Northug tok inn 10 sekunder, men det var på langt nær nok. Han ble nummer to i verdenscupen, 127 poeng bak Cologna.

En mer komplett langrennsløper (2010-)

Etter en god fjorårssesong, viste Northug fortsatt fremgang i intervallstart og klassisk, noe som gjorde han til en mer komplett langrennsløper. Han ble nummer fire på 15 km fristil under sesongåpningen på Beitostølen. En uke senere vant han 15 km klassisk i Kuusamo med 1,2 sekunders margin til russiske Vylegzjanin. Dette var Northugs første verdenscupseier i et distanserenn i individuell start, og hans første seier i et renn med bare klassisk. [5] Han overtok samtidig ledelsen i verdenscupen.

På sprinten i fristil i Davos ble han nummer to bak landsmannen John Kristian Dahl, og tok tilbake sammenlagtledelsen i verdenscupen. Det skjedde til tross for at han mistet den ene trinsen i siste bakke før oppløpet. [6] I det neste rennet i Rogla brøt han en ny barriere da han vant sitt første renn i klassisk sprint, før han også vant 30 km klassisk, fellesstart.

23. desember 2009 ble Northug tildelt Aftenpostens Gullmedalje for sin innsats under VM i Liberec 2009, og spesielt seieren på 50 km fristil fellesstart. [7] Under Idrettsgallaen 2010 den 9. januar fikk han folkets pris som Årets navn 2009, og Utøvernes pris. [8]

Under Tour de Ski 2009/2010 begin_of_the_skype_highlighting 2009/2010 end_of_the_skype_highlighting tok Northug tre førsteplasser, to andreplasser og en tredjeplass i løpet av de totalt åtte etappene. Sammenlagt kom Petter Northug på andreplass, bak tsjekkiske Lukáš Bauer.

Under OL i Vancouver var Northug en av de store favorittene på alle distansene, men han mislyktes både på 15 km fristil og 30 km fellesstart med skibytte. Etter tre løp stod han med bronse på sprint klassisk stil som beste resultat. Mandag 22. februar vant han sitt første OL-gull, sammen med Øystein Pettersen i lagsprint. Han gikk ankeretappen på det norske stafettlaget som tok sølvmedalje. På OLs avslutningsdag, 28. februar, vant Northug endelig individuelt OL-gull da han slo tyskeren Axel Teichmann i spurten og vant 50 km fellesstart i klassisk stil. Northug vant 50 kilometeren i Holmenkollen 13. februar 2010 foran italienske Pietro Piller Cottrer. Han vant dermed verdenscupen også sammenlagt for aller første gang.[9] Under verdenscupfinalen i Sverige ble han nummer to på sprinten i Stockholm, i tillegg til at han vant 20 km dobbel jaktstart og verdenscupfinalen sammenlagt.

Sesongen 2010/11 startet med at Northug ble syk under sesongåpningen på Beitostølen, og han stod over de første verdenscuprennene. I sitt første verdenscuprennet for sesongen, 15 km klassisk i Davos, ble han nummer 13. Påfølgende helg, i La Clusaz, ble han nummer to på 30 km fristil, fellesstart, bare spurtslått av russiske Maksim Vylegzjanin. Northug ble nummer to i Tour de Ski 2010/11 bak Dario Cologna. Etter å ha ligget nærmere to minutter bak Cologna i sammendraget midtveis, gikk han seg kraftig opp de to siste renndagene med en etappeseier på 20 km fellesstart og femte beste etappetid opp slalåmbakken i Val di Fiemme. Han ble nummer tre i begge de to siste verdenscuprennene før VM, 15 km klassisk og sprint klassisk i Drammen.

Allerede på den første øvelsen i VM, sprint fristil, skaffet Northug seg sin første medalje, en sølvmedalje. Marcus Hellner fra Sverige tok gull, mens Northug spurtslo Emil Jönsson i kampen om andreplassen. Northug tok deretter gull på 30 km dobbel jaktstart etter å ha skaffet seg et forsprang på den siste flaten før oppløpet. Russerne Maksim Vylegzjanin og Ilja Tsjernousov tok henholdsvis sølv- og bronsemedalje. I den klassiske lagsprinten tok han en 2. plass sammen med Ola Vigen Hattestad. I stafetten sørget Northug for gull til Norge etter å ha gått fra Marcus Hellner i den siste bakken. Sverige tok sølv foran Tyskland på bronseplass. Han tok gull under femmila etter at han i den siste bakken gikk forbi russiske Maksim Vylegzjanin.

Privat

Petter Northug er storebror til langrennsløper Tomas Northug og Even Northug. Han er kjæreste med fridrettsutøveren Rachel Nordtømme. Foreldrene hans heter John Northug og May Fredly Northug.


Les også: Northug er singel

Litt informasjon om Ida

Ida er et 47 millioner år gammelt fossil av en primat som er gitt artsnavnet Darwinius masillae. Fossilet tilhører Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo i Oslo, og vil stilles ut der i juni 2009. Et forskningsteam ledet av den norske paleontologen Jørn Hurum har i to år undersøkt og dokumentert fossilet.

Fossilet Ida ble vist frem av Jørn Hurum for første gang offentlig på Naturhistorisk museum i New York 19. mai 2009. Fossilet ble av Hurum presentert som en link mellom halvaper og ekte aper, og dermed et viktig fossil i apenes - og derved menneskets - utvikling. I media ble dette til «det manglende mellomledd» (the missing link). [1] Dermed var mediesirkuset i gang.


Eldste fossil av primat [rediger]

Ida er det best bevarte og mest komplette fossil av primater noen gang funnet, endog enkelthår og mageinnhold kan skjelnes.[2] Fossilet er 60 cm langt, og mangler bare høyre legg, fra kneet og ned. Røntgen av fossilet viser at den fortsatt hadde melketenner som ikke hadde brutt fram i kjeven. Fossilet fikk navnet Ida etter Hurums datter, da apen var kun et barn da den muligens ble kvalt av karbondioksid ved en vulkansk innsjø i Tyskland for 47 millioner år siden under tidsepoken eocen.[3]

Det er argumentert med at funnet skal plasseres mellom lemurene og antropidene, dette har skjedd på bakgrunn av enkelte karakteristiske trekk som er fraværende hos fossilet og som normalt finnes hos lemurene. Konklusjonene vil medføre at adapidene, en undergruppe av primatene, vil omplasseres og få en helt annen rolle i utviklingen av høyere primater. Denne konklusjonen er omstridt, og har ført til kritikk fra andre primatforskere.[4][5]

Funnstedet [rediger]

Ida ble funnet av en samler under en privat ekspedisjon til Messelgruven ved Darmstadt i Tyskland i 1982. Han holdt funnet hemmelig i 24 år før han solgte henne videre via Thomas Perner til Jørn Hurum som representant for Naturhistorisk museum i Oslo på en messe i Hamburg i julen 2006. Prisen var opprinnelig 1 million amerikanske dollar, men Hurum prutet den ned til 4,5 millioner norske kroner.[6]

The Economist omtalte omstendighetene rundt avtalen om salg på en bar i forbindelse med en messe Hamburg som «Indiana Jones would have been proud.»[7]

Kritikk fra forskningsmiljøet [rediger]

Presentasjonen av Ida i mediene i mai 2009 er blitt kritisert for å være faglig altfor forenklet og for å være en del av en markedsføringskampanje, og ikke minst at hele begrepsbruken «det manglende mellomledd» («the missing link») skal være en forklaringsmodell som ble forlatt av fagmiljøene for 150 år siden.[8][9]

Det er også stilt spørsmål ved markedsføringen av funnet og om den representerer en objektiv fagformidling eller om den er drevet av rent kommersielle faktorer.

Kilde: Wikipedia
Les også: VG

Fakta om nakenskanneren

Nakenscanner er en billeddannende radar som brukes for å kroppsvisitere personer uten fysisk kontakt. Det er kjent at disse maskinene bruker en av to teknologier; backscatter X-ray og millimeterbølge-scanner. Den eldste teknologien er backscatter X-ray, og er bare i begrenset bruk på grunn av helserisikoen. Denne teknologien gir skarpere og mer detaljerte 2-dimensjonale bilder. Millimeterbølge-scanner er ansett å være tryggere i bruk og finnes på mange flyplasser. Disse sender radiobølger mot personen og bygger opp en 3-dimensjonal modell av personen, men uten klær. Bølgelengder for millimeterbølger er øverst i bølgeområdet som blir omtalt som mikrobølger.

Fordeler med slike scannere er typisk at det går mye hurtigere enn manuell kroppsvisitering, og at visitering med maskiner ofte oppfattes som mindre pågående enn manuell visitering. Opplevde ulemper er typisk forbundet med at bildene viser personen i naken fullfigur.

Scan med nakenscanner basert på billeddannende millimeterbølger er påstått å være harmløs av produsenter og brukere av slike scannere. Det finnes imidlertid ingen undersøkelser av langtidseffekter på et større antall mennesker.

Den første flyplassen som tok ibruk teknologien var Schiphol i Nederland. Fordi det er alvorlige problemer forbundet med å bli avbildet naken i mange kulturer så er det akseptert at personer kan velge manuell kroppsvisitering. I tillegg er hodet ekskludert fra å bli scannet og bildene er løpende slettet. Den som analyserer bildene sitter i et annet rom og skal ikke være istand til å se personen som blir scannet, all kontakt skal gå via en annen person som kan stoppe den undersøkte om noe er mistenkelig.

Det har vist seg at Transportation Security Administration og Marshalls Service i omfattende grad har lagret bilder fra nakenscannere de har operert. En scanner som var i bruk i rettsbygningen i Orlando har lagret omtrent 35 314 bilder.


Kilde: Wikipedia

Les også: Nakenskanner ubrukelig?

Sunday, April 17, 2011

Vi er så glade i deg Maria Amelie!

Endelig er du tilbake og skal forpeste vårt land.
Du har utnytter våre landsmenn og benyttet venstrevridde journalister til å få oppmerksomhet.
Du fikk ulovlig utdanning - du tok plassen til en lovlig borger. Irriterende. Nå kommer du tilbake til vårt land selv om vi kastet deg ut. Skjønner du ingenting? Når noen kaster deg på dør skal du ikke komme tilbake. Det betyr at verten ikke vil ha deg der! Ta det som et hint....


VG

Fakta om pirater!

Pirater, eller sjørøvere, er en betegnelse for personer som i organisert og utbredt grad raner og plyndrer på havet eller ved hjelp av sjøtransport. Den stereotype sjørøveren kjent fra populærkulturen bygger i hovedsak på europeiske pirater som både truet og samarbeidet med den spanske og britiske flåte rundt 1700-tallet.

Ulike former for sjørøveri har eksistert så lenge som sjøbåren handel, slik som vikingene i Norden. Men som betegnelse på en bestemt illegitim og ulovlig virksomhet kan den i hovedsak deles inn i tre kategorier: 1) Det klassiske sjørøveriet, ofte brukt som bakgrunn for filmer og bøker, foregikk i hovedsak mellom 1492 og 1730. Før 1600 var dette i stor grad en statssanksjonert virksomhet, men gikk etterhvert over i mer utstøtt og kriminell form, som i den karibiske varianten, dog med utbredt utstedelse av statlige kaperbrev. 2) Kolonialt sjørøveri er betegnelsen for trusselen mot det europeiske sjøfartshegemoniet fra i hovedsak de nordafrikanske korsarerne. Denne formen for sjørøvere hadde eksistert i flere hundre år, men vokste fram som den store trusselen etter at de karibiske sjørøvere var eliminert rundt 1730. 3) Dagens sjørøveri er en betegnelse som først og fremst blir brukt av massemedia om en rekke former for båtkaprere, som i somaliske farvann, tross den minimale trusselen de utgjør mot maktmonopolet til den internasjonale marine.



Før "sjørøvertiden" [rediger]

Pirater i antikken [rediger]

De tidligste, kjente tilfeller av piratvirksomhet ble utført av Haunebu-folket i Egeerhavet i det 13. århundre f.Kr. I klassisk tid var tyrrhenerne og trakerne kjent for piratvirksomhet, og øya Lemnos var lenge en frihavn for trakiske pirater.

Ordet pira kommer fra latin pirata, som igjen kommer fra gresk peira, «angriper». Innen det 1. århundre f.Kr. hadde det oppstått piratstater langs hele den anatoliske kysten, og dette truet romersk handel. I 75 f.Kr. ble Julius Caesar kidnappet av pirater mens han var underveis til Rhodos for å studere. Han kjøpte seg fri, samlet en liten flåte, fanget piratene og korsfestet dem. I 68. f.Kr. ble piratvirksomheten i Illyria praktisk talt stanset da romerne underla seg området. Året etter, i 67 f.Kr., gav Senatet Pompeius Magnus spesielle fullmakter for å ta seg av pirater i Lex Gabinia. Etter tre måneders krigføring hadde han fjernet trusselen mot handelsfarten.

Vikingene [rediger]

Et tidlig nordisk eksempel på sjørøverlignende virksomhet er vikingene.

Se hovedartikkel: Viking

Sørøst-Asia [rediger]

Pirater som drev piratvirksomhet i Malaccastredet ble kalt Lanun av både indonesiere og malaysiere. Opprinnelig var ordet forbeholdt et sjøfarende folkeslag, men deres navn ble synonymt med piratvirksomhet fra 1400-tallet.

Wōkòu var pirater som herjet på kysten av Kina og Korea fra 1200-tallet og framover.

Se hovedartikkel: Wokou

Den klassiske sjørøvertiden [rediger]

Fra lovlig til ulovlig virksomhet [rediger]

Utdypende artikkel: Kaperfart

Før 1600-tallet var sjørøveri i stor grad en statssanksjonert og lovlig bedrift som private sjøfarere bedrev med godkjennelse fra ulike konger, som oftest i krig og rettet mot andre nasjoners skipsfart, men også i fredstid. Med den Britiske flåtes verdensherredømme og en økende statlig monopolisering av vold, gikk etterhvert piratvirksomhet fra å være en nasjonal industri til å bli en internasjonal trussel og ansett som kriminalitet.

Karibiske pirater [rediger]

Se hovedartikkel: Karibiske pirater

Pirater i Det karibiske hav hadde sin storhetstid fra midten av 1500-tallet til 1720-tallet. De var mest aktive fra 1640 til 1680-tallet. Karibisk piratvirksomhet sprang ut av konfliktene om handel og kolonisering mellom de europeiske kolonimaktene på denne tiden; England, Spania, Nederland og Frankrike. To av de mest kjente piratbasene var Tortuga1640-tallet og Port RoyalJamaica etter 1655.

Buccaneerer [rediger]

Se hovedartikkel: Buccaneer

De lovløse piratene som opererte i Karibia på denne tiden var kjent som buccaneers. Ordet kommer fra boucan, en treramme som brukt for å koke kjøtt (kalt en barbacoa andre steder). Disse ble benyttet av franske jegere som ble kalt for boucanier. Disse jegerne ble pirater, og navnet fulgte dem. Den mest berømte piraten som er assosiert med buccaneers i Vest-India på denne tiden var Henry Morgan.

Piratenes organisasjon [rediger]

I kontrast til tradisjonelle, vestlige samfunn på denne tiden hadde mange piratbander et begrenset demokrati, de forlangte retten å velge og avsette sine ledere. Kapteinen på et piratskip var ofte en fryktet slåsskjempe som man hadde mer eller mindre tillit til enn en tradisjonell autoritetsfigur. Når piratskipet ikke var i kamp, var det ofte kvarteroffiseren, eller den som hadde ansvaret for mat, klær, våpen og utstyr, som satt med den reelle autoriteten.

Mange piratgrupper delte det byttet de greide å skaffe seg, og fordelingen skjedde etter et komplisert system hvor hver mann mottok sin forhåndsavtalte andel. Pirater som utmerket seg i kamp kunne stundom motta ekstra fordeler. Disse avtalene kunne også i hendene på myndighetene være inkriminerende bevis på at de var kriminelle.

Pirater hadde ingen betenkeligheter på å akseptere utstøtte fra samfunnet, kanskje ved at de ble anerkjent som beslektede sjeler, og pirater var kjente for å frigi slaver fra slaveskip og faktisk tilby dem plass blant seg. Også kvinner kunne hevde seg, noen også som ledere, som Anne Bonny eller Mary Read.

Denne egalitære praksisen hos piratbandene er et tynt argument og oppveide ikke brutaliteten i en pirats levevis. I populærkulturen er pirater fra den klassiske tiden frie opprørere, smarte bander som opererte på utsiden av samfunnet, men i virkeligheten levde ikke piratene noe liv på solsiden; de spiste dårlig, ble ikke rike, de fleste døde i ung alder, og de ble grusomt straffet hvis de ble tatt til fange av myndighetene.

Kjente pirater [rediger]

Se også Liste over kjente pirater og kaperfarere

Kolonialt sjørøveri [rediger]

Nord-Afrika og midt-østen [rediger]

Korsar var betegnelsen på sjørøvere som opererte ut fra Nord-Afrika, i stor grad med sine respektive regjeringers velsignelse, fra 1500-tallet til 1800-tallet. Allerede på 1500-tallet førte utbredelsen av disse til samlede reaksjoner fra et ellers splittet Europa. På moderne arabisk kalles kapere (se over) for قرصان fra det tyrkiske ordet Korsan, som ser ut til å være avledet av det tilsvarende europiske ordet. Dette kommer i sin tur fra middelalder-latin cursa, som betyr tokt, ekspedisjon, streiftog. Nordafrikansk piratvirksomhet fra Barbareskstatene opphørte da Frankrike erobret Algerie i 1830.

Se hovedartikkel: Korsar


Dagens "sjørøveri" [rediger]

Pirater som jager den internasjonale sjøtransporten, som også den norske handelsflåten er del av, fortsetter å være et problem, selv om ikke virksomheten utgjør en trussel mot voldsmonompolet til internasjonal mariner. Sammenstøt mellom militære fartøy og disse kaprerne har også utelukkende endt med tap for sistnevnte. Det er heller ikke entydig bruk av betegnelsen sjørøvere fra samtlige stater, og begrepet er først og fremst brukt i massemedias framstilling. De økonomiske tapene er imidlertid beregnet til mellom 13 og 16 milliarder dollar hvert år. Spesielt farvannene mellom Stillehavet og Indiahavet, og i særdeleshet de trange passasjene utenfor Malacca og Singapore som blir benyttet av over 50 000 kommersielle skip hvert år. Mens båter fra kysten av Afrika, Sør-Amerika og Middelhavet er fortsatt herjet av pirater har den amerikanske kystvakten bortimot eliminert trusselen i amerikanske farvann, og den er også meget redusert i Det karibiske hav. I det nordlige Atlanterhavet er det ikke pirater som border skip, men fiskefartøyer som enten fisker ulovlig eller uten tillatelse som norske myndigheter sliter med. Det siste er likevel mer en internasjonal miljøkatastrofe hvor fiskearter står i fare for utryddelse enn et isolert nasjonal-økonomisk problem.

Piratangrep ble tredoblet mellom 1993 og 2003. Første halvdelen av 2003 var den verste 6-måneders perioden som er opptegnet på verdensbasis med 234 piratangrep, 16 drepte og 52 mennesker som ble skadet. 193 sjømenn ble også tatt til fange som gisler i samme periode. 182 saker om piratvirksomhet ble rapportert på verdensbasis i løpet av seks første månedene av 2004. Av disse skjedde 50 i indonesiske farvann. I løpet av 2008 ble piratvirksomhet ved Somalia et stadig større problem, og flere land sendte marinefartøy for å patruljere ved kysten av landet.


Andre begreper for pirater [rediger]

Nederlandske pirater var kjent som kaprere eller vrijbuiter («plyndrere» eller fribyttere). Forleddet vrij betyr 'fri', mens buit betyr 'bytte', på engelsk 'booty'. Ordet vrijbuiter ble forvridd til engelsk freebooter og fransk flibustier. Det franske ordet ble deretter tilbakeført til engelsk som flibuster, som ikke var pirater, men eventyrer som involverte seg i latinamerikanske revolusjoner og statskupp. Ordet ble i amerikansk, parlamentarisk praksis til filibuster, som betegner en blokkering av vedtak ved å holde langvarige innlegg uten avbrytelse.

Pirater er også kjent som picaroon, en kjeltring eller eventyrer, fra det spansk ordet pícaro, kanskje fra picar, i betydning å stikke,et ord som igjen kommer fra vulgær-latin *piccre.


Ofre for piratvirksomhet [rediger]

  • Tidlige polynesiske krigere angrep byer langs sjøkanten og ved elver. De brukte sjøen for slå-til-og-røm-taktikk og som et trygt sted å trekke seg tilbake til om kampen gikk i deres disfavør.
  • I oldtidens Egypt ble det rapportert om «et sjøfolk» som angrep byer langs kysten.
  • Da Sulla døde i 78 f.Kr. kom Julius Cæsar tilbake til Roma som advokat og forfulgte Sullas støttespillere før han dro til den greske byen på Rhodos for å studere retorikk. Underveis tok pirater kontroll over fartøyet, kidnappet Cæsar og solgte ham som slave. I år 75 f.Kr. greide han få sin frihet tilbake, samlet en hær og fanget piratene og korsfestet dem.
  • Irske pirater angrep romerske handelsfartøy.
  • I det 3. århundre ble Olympus (en by i Anatolia) fattig og nødstilt etter et angrep fra pirater.
  • Den kommende Sankt Patrick ble kidnappet av irske pirater i Wales og solgt som slave på Irland.
  • Vikingene fra Norge og Danmark opptrådte som pirater og sjørøvere da de angrep de engelske øyene og det europeiske fastlandet på fra og med 800-tallet og i de neste 200 år.
  • I 937 gikk irske pirater sammen med skotter, piktere, norske vikinger, og walisere for å invadere England, men ble slått tilbake av den engelske kongen Athelstan.
  • I løpet av Barnekorstoget kan arabiske pirater ha fanget og solgt tusener av kristne barn til slaveri.
  • Kosakkene var pirater som slo seg sammen med nazistene i angrepet på Stalingrad, angrep fransk territorium mot Napoleon og skapte fiendskap under Ivan den grusommes styre.
  • Miljøaktivisten og seileren Peter Blake (seiler) ble drept av brasilianske pirater i 2001.
  • Det amerikanske luksus-cruiseskipet «Seabourn Spirit» ble angrepet av pirater i november 2005 utenfor den somaliske kysten.


Pirater i populærkulturen [rediger]

En barnevennlig illustrasjon av en «fryktinngytende» pirat med typiske sjørøveratributter som napoleonshatt med hodeskallemerke, papegøye på skulderen, proteser (trebein, krok og lapp over øyet), skjegg, uniformsjakke og huggert eller sabel.
En skuespiller utkledt som Kaptein Sabeltann under en forestilling i Dyreparken i Kristiansand i 2005. Kaptein Sabeltann er skapt av Terje Formoe og en av de største økonomiske suksessene i norsk barneunderholdning.

I populærkulturen er pirater assosiert med stereotyper på den måten de snakker og kler seg. Denne tradisjonen går for en stor del tilbake til Robert Newtons portrett av piraten Long John Silver i 1950-filmatiseringen av Skatten på sjørøverøya (Treasure Island), en populær roman av den skotske forfatteren Robert Louis Stevenson. Mange piratframstillinger har aksent som tydelig har sin opprinnelse fra Cornwall eller Bristol i England.

Interessen for sjørøvere og pirater steg i Norge da Terje Formo skapte sin rolleskikkelsen Kaptein Sabeltann i en barneforestilling om ham for første gang i 1989. Internasjonalt fikk pirater på nytt en renessanse med den amerikanske familiefilmen Piratene fra Karibia: Den sorte perles forbannelse der Johnny Depp spiller den sympatiske piratkapteinen Jack Sparrow – en figur som etter sigende er inspirert av Keith Richards fra The Rolling Stones.


Typisk piratkostyme

  • Ulike, ikke matchende og fargerike klær, på engelsk kjent som ‘motley’.
  • Lapp over øyet
  • En trefot
  • Krok for den ene hånden
  • Store ørering i gull
  • Tørkle om hodet.
  • Papegøye på den ene skulderen
  • Skøyeraktig og litt ondskapsfull skipsapekatt
  • Trehjørnehatt
  • Bustete skjegg
  • Huggert

Overraskende nok er mange av disse stereotyper sanne. Pirater i storhetsperioden ville ofte miste et lem, en fot eller arm, i kamp. Disse mennene kunne fortsette som kokk og lignende ettersom de ikke lengre kunne være med i kamphandlinger. Hodetørkle (banadana) ble ofte brukt for å holde svetten vekk fra øynene. Klærne var en blanding av det praktiske og komfortable for arbeid om bord på et skip og fulgte samtidens klesskikker.

Noen ganger kunne enkelte pirater holde seg med dyr om bord for å ha frisk mat tilgjengelig. Kjæledyr som papegøyer og andre eksotiske dyr hadde ingen annen praktisk verdi enn kanskje som salgsobjekter.

Den vanligste forklaringen på at mange sjømenn bar øreringer var at ringen representerte en kapital. Dersom en sjømann omkom på havet og senere ble vasket på land, kunne øreringen være betaling for en anstendig begravelse.

Kjente, fiktive pirater (i uordnet liste) [rediger]

Kilde: Wikipedia
Les også: Spår dobbelt så mange pirater

Jeg ville uten tvil tatt disse pengene

Jeg respekterer Rikke som leverte inn pengere som hun fant. Hun fant altså 11000 kr og nektet å beholde disse. Jeg personlig ville beholdt dem. Jeg liker å tro at jeg ville levert dem inn, men jeg vet at jeg ville beholdt disse. Hadde jeg mistet disse pengene hadde jeg nok ønsket at en som Rikke fant pengene, men dette skjer sjeldent.

Så jeg hadde definitivt tatt disse pengene selv. Uansett sum.

Les også: VG

Friday, April 15, 2011

Fakta om huggorm

Hoggorm eller huggorm (Vipera berus) er en av mer enn 200 arter i hoggormfamilien, den eneste av disse som lever fritt i Nord-Europa, og den eneste slangen som er giftig som lever vilt i Norden.

Av alle slangeartene i verden er hoggormen den som har størst geografisk utbredelse. Den lever over det meste av Europa og Asia, fra de britiske øyer i vest til Kinas stillehavskyst i øst, og godt nord for polarsirkelen i nord. Den finnes i nær sagt all slags terreng, opp til ca 3000 meters høyde over havet.

Hoggorm med sikksakkmønster
Svart hoggorm
Nærbilde

Beskrivelse [rediger]

Hoggormen er normalt lett gjenkjennelig på sikksakkmønsteret den har på ryggen, men på de mørkeste eksemplarene kan mønsteret være vanskelig å se. Hoggormen finnes i ulike fargekombinasjoner. Hunnene har ofte en brunaktig bunnfarge og svart mønster, mens hannenes bunnfarge er mer grå enn brun. Unge hoggormer kan være mørkebrune, fargen de får som voksne kommer ikke alltid før de er noen år gamle. Noen hoggormer kan også være hvite.

Enkelte individer er svarte. Dette skyldes pigmentfeil, og ser ikke ut til å være arvelig. De svarte individene har dårligere kamuflasje, men vil til gjengjeld bli raskere oppvarmet i solsteken enn de lysere eksemplarene. Det kan forklare hvorfor svarte hoggormer er vanligere i de nordligste delene av utbredelsesområdet enn i de sørligste.

Bortsett fra mønsteret på ryggen, er øynene den letteste måten å skille hoggorm fra buorm og slettsnok. Mens de to sistnevnte har runde pupiller, har hoggormen rødlige øyne med spaltede pupiller. Dette kan imidlertid være vanskelig å se i forbindelse med hamskifte, siden slangenes øyne da blir ugjennomsiktige.

En voksen hoggorm veier 150–200 gram og blir vanligvis 50–70 cm lang, men den kan bli opptil 90 cm. Hunnen er litt større enn hannen. På Nordmøre ble det en gang målt en hunn på 89 cm. Hoggormen kan bli opptil 20–25 år gammel.

Hoggormen har to gifttenner forrest i overkjeven. Selve giften lages i spyttkjertler i nakken, og samles i en flaskeformet hule omgitt av kraftige muskler. Derfra føres den fram til tannspissene gjennom en kanal i overkjeven og tynne rør i tennene. Giften er en blanding av ulike enzymer og ligner litt på magesyre. Den har to funksjoner, dels skal den drepe byttet og dels skal den framskynde nedbrytingen av det etter at det er svelget.

Hoggormen kan i likhet med andre slanger ikke høre, men den oppfatter lyden som markvibrasjoner. Den har svært god luktesans.

Adferd [rediger]

Hoggormene er vekselvarme dyr, det vil si at de varmes opp av omgivelsene (lufttemperaturen og solstrålingen) omkring seg. Når det er kaldt i været vil de være trege i bevegelsene. Da kan man ofte finne dem på steiner eller stubber som er eksponert for solskinn, der de forsøker å få opp kroppstemperaturen. Hvis man opplever å se en hoggorm, ser man den ofte på veien. Det er fordi de tiltrekkes av den varme asfalten som de bruker til å varme seg på.

Hoggormen liker seg godt i lyng med bare fjellflekker imellom, spesielt der det er varmt og solrikt. Den trives ikke på fuktige steder, men må ha tilgang til vann i nærheten. På nordlige breddegrader, som for eksempel i Skandinavia, er hoggormen mest aktiv om dagen, eventuelt morgen eller kveld. Den er også en utmerket klatrer, og kan godt klatre i trær.

Hoggormen er ikke aggressiv, og når den værer mennesker satser den ofte på at kamuflasjefargene skjuler den før den prøver å flykte. Man kan komme så tett innpå som et par meter før den stikker av. Dersom hoggormen ikke har noen mulighet til å komme seg unna, vil den normalt først krølle seg sammen og hvese, som en siste advarsel. Det er bare hvis den blir overrasket eller provosert og er uten mulighet til å flykte at den vil bite. Dette kommer trolig av at det er energikrevende å lage gift, og at den har behov for å spare energi. På grunn av at den har en tendens til å stole på at kamuflasjen fungerer, er den ofte lett å ta livet av for mennesker som ønsker det.

Hoggormen overlever maksimalt en halvtime i kuldegrader, så i de kaldeste strøkene av utbredelsesområdet, som i Skandinavia, ligger den i dvale om vinteren. Som regel samles det flere individer, opptil mange hundre, som overvintrer sammen. De går i hi i oktober måned. Hiene finner de i frostfrie jordhuler og steinrøyser, gjerne i sørhellinger uten for mye vegetasjon slik at bakken raskt varmes opp av solen om våren. De kommer ut av hiet igjen i april eller mai. Hannene kommer ut to til tre uker før hunnene. Noen dager etter at de har kommet ut av hiet skifter de ham, det vil si at det ytre hudlaget løsner og vrenges av. Deretter kan de ha fra ett til flere hamskifter i løpet av sommeren.

Mat [rediger]

Føden består for det meste av smågnagere, men stålorm, og amfibier som frosker, padder og firfisler er også hyppig på menyen til hoggormen. Når sjansen byr seg spiser den også fugler og fugleegg.

Hoggormen spiser ikke regelmessig, hvor ofte den spiser avhenger av jaktlykken. Den jakter enten ved å ligge stille og vente på at et intetanende bytte skal nærme seg, eller ved å følge luktsporet til byttedyret. Når den kommer tett nok innpå hogger den til og sprøyter gift inn i byttet, som lammes av giften og dør i løpet av få minutter. Byttet blir da slukt helt. En hoggorm vil trenge omtrent 25 voksne mus i løpet av en sommer.

Reproduksjon [rediger]

To hoggormer

Hoggormen blir kjønnsmoden når den er 3–5 år gammel. Paringen foregår på våren. Det er vanlig at hannene kjemper langvarige kamper med rivaler for retten til å pare seg med hunnene. Etter paringen skilles hannen og hunnen, og har ikke mer med hverandre å gjøre. Hunnen er drektig i 60–100 dager, og føder inntil ca 20 unger i august/september. Tidspunktet er litt avhengig av hvilken breddegrad den lever på. Den er kjent for å føde levende unger, men en mer korrekt beskrivelse er at eggene klekkes rett før fødselen. De er 15–20 cm lange når de er nyfødte, og de er giftige når de blir født. Ungene i ett og samme kull kan ha forskjellige fedre. Etter fødselen vil moren være svært avkreftet. Kroppsvekten vil da være omtrent halvparten av det normale, og hun trenger hele neste sommer på å ete seg opp igjen. Hoggormhunnene får derfor unger bare hvert annet år, noen ganger hvert tredje år. Moren tar seg ikke av ungene, de må klare seg selv med det samme de har blitt født.

Bitt [rediger]

Mange mennesker er redd for hoggormen, men sannsynligheten for at man noen gang vil bli bitt av hoggorm er forsvinnende liten. Normalt vil hoggormen prøve å unngå mennesker, enten ved å ligge rolig i håp om å ikke bli sett, eller ved å flykte. Hvis den blir overrasket eller provosert og ikke har noen retrettmulighet, må den forsvare seg. Da ruller den seg sammen og gjør seg klar til å bite, og når den biter så gjør den det lynraskt.

Med det samme merker man et stikk som kan minne om et nålestikk. Etter noen sekunder vil det gå over til en kraftig svie, omtrent som vepsestikk, og det kan piple litt blod fra såret. Det er individuelt hvor sterkt man reagerer på hoggormbitt, men etter noen minutter kan man oppleve svimmelhet, kvalme, ømhet og smerter i store deler av kroppen. Lokalt rundt bittet kan man hovne kraftig opp. Hvis smertene og hevelsen er kraftig må man regne med at det vil ta flere dager før alle symptomene er borte. Hevelse og i noen tilfeller leddstivhet kan vedvare i opptil flere måneder. Enkelte får ingen symptomer i det hele tatt etter å ha blitt bitt. Det er ikke fordi de er immune mot giften, men fordi hoggormen ikke sprøytet inn gift. Ca 30% av alle bitt er "tørre" dvs uten gift. Den kan nemlig selv bestemme om den skal sprøyte inn gift eller ikke når den biter, og det er ikke alltid den vil sløse med giften.

Det er eksempler på at mennesker har dødd av hoggormbitt, så man bør alltid søke legehjelp så raskt som mulig, og helst innen en halv time etter at man ble bitt.

Vanlige misoppfatninger [rediger]

Det verserer en del misoppfatninger om hoggormen, dette er noen av de mest seiglivede.

  • Hoggormungene er giftigere enn de voksne dyrene. Det er ikke riktig, tvert imot. De er mindre av vekst og har mindre giftmengde. Og det er giftmengden som sprøytes inn i såret som avgjør hvor farlig bittet er. Hoggormene er giftige fra de blir født, men ungene er ikke giftigere enn de voksne dyrene. Men de har ikke lært seg å kontrollere giftmengden de sprøyter inn, derfor kan de noen ganger sprøyte inn mer gift enn de fullvoksene ormene. Derfor kan bittet være farligere av en unge selv om de ikke er giftigere en voksne huggormer.
  • Hunnen må klatre opp i et tre når hun skal føde for å unngå å bli bitt av ungene. Dette er en utbredt misoppfatning. Riktignok kan hunnen finne på å klatre opp i en busk eller opp på en gren når hun skal føde, men det er fordi tyngdekraften vil hjelpe henne under fødselen, ikke fordi hun er redd for å bli bitt av ungene.
  • Hoggormen kan ta kjeven ut av ledd for å svelge store bytter. Dette er ikke riktig. Hos slanger er nedre kjeveben todelt og koblet sammen av en sene slik at de to delene kan strekkes fra hverandre. Kjevebena er ikke koblet direkte til skallen, men til et annet ben, som igjen er koblet til skallen. Dette gjør at kjeven til slanger er svært tøyelig når den skal gape over store bytter, men kjeven tas ikke ut av ledd.

Freding [rediger]

Hoggormen er en av tre slangearter som lever fritt i Norge, og den eneste giftige. De to andre slangeartene i Norge er buormen og slettsnoken. Stålormen blir ofte tatt for å være en slange, men den er en øgle. Alle frittlevende slanger (samt øgler og amfibier) i Norge er fredet etter viltloven. Hoggormen er også fredet over det meste av Europa.


Les også: VG

Thursday, April 14, 2011

Troll "jegerene" ?

Troll er et fenomen som forekommer på forskjellige debattfora på Internett, særlig på nyhetsgruppene (USENET), hvor en person skriver innlegg egnet til å provosere folk og fremkalle en hissig diskusjon. Et troll mener ikke nødvendigvis hva han skriver; hans primære formål med innleggene er ikke å argumentere for en påstand, men å få folk til å hisse seg opp og «bite på kroken».

Det er fra denne praksis, og ikke ved sammenligning med mytologiens troll, at dette fenomenet opprinnelig fikk sitt navn. Konkret henviser det til det engelske verbet «to troll» (norsk: trolling), som er en fiskemetode, hvor man sleper en krok med påsatt agn gjennom vannet og venter på at noe skal bite på; en variant av fisketeknikken dorging, der mange stenger benyttes samtidig. Parallellen til de mer kjente troll var opplagt, og i dag trekker forestillingene om troll i utbredt grad på mytologiens troll - således ser man ofte at folk som svarer på et troll-innlegg blir bedt om ikke å «fore trollene».

Et troll benytter som regel en rekke forskjellige metoder til å narre folk. Én metode er å fremsette en rekke meget skarpt formulerte avvisninger av det felles verdigrunnlag som eksisterer i en nyhetsgruppe, for eksempel ved å avvise Guds eksistens i en religiøs diskusjonsgruppe. Noe annet et troll kan velge å gjøre, er å trolle en enkelt person. En annen metode er å kryssposte et innlegg til flere grupper, slik at svar fra én gruppe kan ses i begge grupper. Her vil et troll velge to grupper hvor deltakerne har meninger og debattformer som adskiller seg sterkt fra hverandre, for eksempel en selvhjelpsgruppe for alkoholikere og en gruppe for ølbryggere. Her kan et troll typisk nøye seg med et enkelt innlegg som utfordrer deltakerne i den ene gruppen, hvoretter diskusjonen ofte vil utvikle seg eksplosivt.


Les også VG